Dam i hagen?

Klare vannflater som speiler seg i omgivelsene, rislende bekker eller vakre fontener med kaskader av vann. Trolske vannliljer og fargerike sumpplanter. Fisker som svømmer stille i dypet eller som vaker i overflaten. De fleste av oss lar seg fascinere av vann, og av livet i det. Hva er mer naturlig enn ønsket om å knytte dette miljøet til sitt hjem og sin hage?
Det er ikke alle som har muligheten til å anlegge en stor dam, men det finnes muligheter selv der hvor man har liten plass. En hagedam trenger ikke nødvendigvis å være flere kvadratmeter stor. Hva med et lite springvann plassert i et grunt lite basseng mellom stauder og busker? Eller kanskje en overskåret tønne på balkongen eller terrassen, som et lite basseng for en vannlilje og et par andre vannplanter? Dersom det er utstyrt med tilpasset filtreringsteknikk kan det kanskje gi hjem til et par små fisk også!

Planleggingen
Det er viktig å planlegge nøye før man går i gang med å grave. Plasserinen av dammen, form, størrelse og dybde, såvel som hvilke materialer dammen skal bygges i må være helt klart på forhånd. Dine personlige ønsker teller selvfølgelig mye, men kravene til de fisker og planter man ønsker å holde må allikevel alltid telle mest.
Tlf. 66 98 19 24 - Billingstadsletta 46 - 1396 NESBRU
Først og fremst bør man ta utgangspunkt i hvordan den eksisterende hagen er anlagt. For å få full glede av en dam, er det absolutt nødvendig at den passer inn i hagens helhet. Hvordan vil den harmonere med busker, trær og øvrige beplantninger? Skal den ligge i et hjørne av hagen, eller midt foran stuevinduet? Skal den være et iøyenfallende midtpunkt, eller skal den være en bortgjemt og fredlig idyll?
I stor grad vil plasseringen av dammen kunne bestemmes utfra personlig smak og behag, men noen få mer objektive regler kan vi allikevel holde oss til. For det første bør dammen plasseres slik at den får 4-6 timer med sollys hver dag. Dersom det blir mindre kan det gå ut over plantenes trivsel (ikke minst vannliljer er temmelig lyskrevende). Det vil også kunne bli vanskelig å oppnå tilstrekkelig høy vanntemperatur for fiskene. Dersom det blir mer sol kan man, på den annen side, risikere å få problemer med kraftig algevekst.
En dam bør ikke plasseres under store løvfellende trær, selv om det kan virke svært så forlokkende ut fra estetiske syn. Om høsten vil bladene falle ned i dammen, hvorfra de er vanskelige å fjerne. Store mengder råtnende løv i vannet er hverken vakkert eller sunt for dammens beboere. Dersom man allikevel velger en slik plassering, er det mulig å beskytte dammen ved å spenne et nett over den under løvfellingen om høsten.
Tenk også på at dammen skal kunne stelles. Det vil være en fordel å kunne gå rundt dammen, slik at man kan komme uhindret til den fra alle sider. Det vil forenkle vedlikeholdsarbeidet betydlig. Plantene skal stelles, fiskene skal kunne fanges, vannet skal kunne tømmes ut osv.
Neste spørsmål blir hva slags form dammen skal ha. I praksis er det ingen begrensninger for hva man kan lage med fantasi og tiltakslyst, men man bør nok allikevel vokte seg for å la fantasien løpe av med seg. Som når det gjelder plasseringen, bør også formen bestemmes ut fra hvilken karakter hagen som helhet har. En formell hage krever en formell dam, mens det på en naturtomt gjerne passer med en mer uregelmessig og "naturlig" dam. Formelle dammer er gjerne kvadratiske, retangulære eller sirkulære av form, med tydelig markert kant av heller, brostein e.l. Uformelle dammer har en mer tilfeldig valgt form med myke kurver, ofte arrangert med naturstein og trerøtter.